meny

Telemark Begravelsesbyrå Norheims eftf. AS Jarl Olav Rugtveit

Tlf: 35 95 52 80
post@telemark-begravelsesbyraa.no

Arv og skifte

Mange ser på arbeidet med å skifte et dødsbo som vanskelig. Det kan være en komplisert prosess hvor det er viktig å være bevisst på sine beslutninger. Det er veldig viktig å skaffe seg informasjon om dødsboet inneholder nok midler til å dekke den gjelden som den avdøde etterlater seg, før en velger å overta et dødsbo. Det er viktig å presisere at ingen er pliktig til å overta et dødsbo. Dette er en rettighet som er nedfelt i arveloven.

Privat eller offentlig skifte.

Et dødsboskifte er en avvikling av det avdøde etterlot seg, samt fordeling av midlene etter at gjeld og andre forpliktelser er gjort opp. Et skifte foretas enten privat eller offentlig. Et privat skifte innebærer at en eller flere av arvingene utfører arbeidet med skiftet. For at et dødsbo skal skiftes privat, må enten ektefelle eller minst én av de øvrige arvingene overta boet til privat skifte. Ved å overta til privat skifte, påtar arvingene seg fullt ansvar for avdødes gjeld. Det er derfor viktig at man aldri tar over til privat skifte før man er sikker på at boets eiendeler er større enn boets gjeld. Arvingene har en frist på 60 dager fra dødsfallet til å melde fra til retten om hvorvidt man tar over til privat skifte. Hvis man ikke har oversikt over eiendelene og gjelden i boet, kan man be retten om å utstede en såkalt formuesfullmakt og bankboksfullmakt. Hvis man er usikker på hvor mye gjeld avdøde etterlater seg, kan man be retten om å utstede et såkalt "preklusivt proklama". Et preklusivt proklama innebærer at kreditorene oppfordres til å melde sine krav innen en frist. For å overta til privat skifte fyller man ut erklæring om privat skifte og sender denne til retten. Dersom man er flere arvinger som påtar seg ansvaret for avdødes forpliktelser, kan eventuelt en av arvingene få fullmakt fra de andre til å administrere boet. Når man har sendt inn erklæring om privat skifte, får man tilsendt en skifteattest fra tingretten. Skifteattesten gir dem som har overtatt gjeldsansvaret rett og plikt til å gjennomføre skiftet.

Skifte av dødsbo med liten verdi (Skifteloven § 80)

En del dødsbo har et beskjedent omfang. Hvis det ikke er midler igjen etter at begravelsesutgiftene er dekket, eller dersom det bare vil bli et minimalt beløp til fordeling, bestemmer skifteloven § 80 at retten kan overlate midlene til den som har ordnet med begravelsen eller en annen som har stått avdøde nær. Det er retten som til syvende og sist avgjør hvorvidt boets verdier er av en slik størrelse at skifteloven § 80 kan anvendes. I praksis vil maksimalgrensen for midler som er igjen etter dekning av begravelsesutgifter normalt ligge på ca kr 130.000.

Den som mottar skifteattest etter skifteloven § 80 blir bare ansvarlig for avdødes gjeldsforpliktelser innenfor rammen av de midler han/hun har mottatt. Dersom det er igjen midler etter dekning av gjelden, har vedkommende ansvar for å fordele arven blant de som har krav på arv etter lov eller testament.

Uskifte.

De fleste ektefeller har felleseie. Når den ene dør, opphører felleseiet. Da skal felleseiet deles, slik at enken/enkemannen får sin del og de andre arvingene etter avdøde får sin. For å begrense denne belastningen har vi regler som gir enken eller enkemannen rett til å overta felleseiet som uskiftet bo.

En enke eller enkemann har ikke krav på å få overta avdødes særeie uskiftet, med mindre det er bestemt i ektepakt at det skal være adgang til uskifte med særeiet. De andre arvingene står imidlertid fritt til å gå med på uskifte også med særeie.

Hvis avdøde hadde særkullsbarn (barn med noen annen enn sin ektefelle), kan disse kreve at gjenlevende skifter boet. Hadde avdøde både særkullsbarn og fellesbarn, er det en løsning å foreta delvis skifte, altså slik at særkullsbarna får utbetalt sin arv, mens fellesbarna venter med å få sin arv inntil den gjenlevende mor eller far er død. Delvis skifte kan innebære visse juridiske utfordringer.

Reglene om uskiftet bo innebærer i praksis at enken/enkemannen på visse betingelser får beholde alt, altså hele felleseiet (og eventuelt særeiet), og får styre det som om hun eller han var eier av det hele. Først når enken/enkemannen dør, blir arven fordelt på de øvrige arvingene.

Ofte står hele eller halvparten av bolig eller hytte registrert på avdøde. Da bør du som enke/enkemann sørge for å få eiendommen(e) overført på deg. Det gjør du ved å fylle ut hjemmelserklæring og sende den til Kartverket (3507 Hønefoss) sammen med en bekreftet kopi av uskifteattesten.

Hvis enken/enkemannen vil gifte seg på nytt, må hun/han skifte, altså dele boet (felleseiet) med de øvrige arvingene.

Uskifte samboende

Hvis dere har, har hatt eller venter barn sammen, kan du på visse betingelser (se nedenfor) overta følgende i uskiftet bo:

- Felles bolig med innbo

- Bil og fritidseiendom (med innbo) som dere begge har disponert.

Hvis din samboer har skrevet i testament at du ikke skal få overta boet uskiftet, og du er blitt informert om dette, får du ikke sitte i uskiftet bo. Har din samboer barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), får du ikke overta boet uskiftet uten at særkullsbarna samtykker.

Hvis du eller din samboer sitter i uskiftet bo etter en tidligere ektefelle eller samboer, kan du ikke overta boet etter din nylig avdøde samboer uskiftet uten at det tidligere uskifteboet blir skiftet først.

Du kan overta mer enn bolig, hytte innbo og bil uskiftet, for eksempel bankkonti, dersom din samboer har bestemt dette i testament eller hvis barna til din samboer går med på det. Merk at det er en forutsetning for at du skal få overta boet uskiftet at dere har, har hatt eller venter felles barn. Uten felles barn, får du uansett ikke overta boet uskiftet.

Meny